NBUP hadde som plan å invitere til stor lederkonferanse i Bodø til høsten.
Koronapandemien medførte at denne måtte avlyses, som så mye annet. I løpet av våren har vi alle blitt vant til å møtes på digitale flater.

I høst er det større behov enn noensinne at vi møtes. Vi trenger å dele våre erfaringer, i en tid med stor endringer for alle. Vi har tilpasset oss COVID-19 og fortsatt implementering av pakkeforløp. I disse tider er det behov for å bringe lederne i BUP sammen. Derfor arrangerer vi høstens lederkonferanse digitalt! Konferansen er gratis og åpen for alle ledere i psykisk helsevern for barn og unge.
Påloggingslenke til konferansen vil annonseres på vår hjemmeside nbup.no og facebook.com/nbupNorge når den er klar.

Her er lenken til den digitale lederkonferansen. Vel møtt:

Http://nbup.digitalkonferanse.no /

Last ned programmet her

Helse Sør-Øst RHF har prosjektorganisert et regionalt utviklingsarbeid innen psykisk helsevern barn og unge på områdene rekruttering, kompetanse (herunder beholde kompetanse) og andre utviklingstiltak for perioden 01.12.18 til 31.12.20.

Bakgrunnen for den regionale satsningen er:

  • Økende rekrutteringsutfordringer og manglende tilgang på behandlerkompetanse til psykisk helsevern, særlig PHBU.
  • Større konkurranse om arbeidskraft (avtalespesialister, private institusjoner og kommunenes opptrappingsplan, særlig innen psykisk helsevern barn og unge).
  • Behov for mer tverrfaglig og pasienttilpasset organisering ut fra hva brukerne etterspør hjelp til, og oppdatert fagkunnskap.
  • Behov for tilrettelegginger i arbeidet med pakkeforløpene.

Mandatet ble besluttet av ledergruppen i HSØ RHF 6. november 2018, og første dialogkonferanse med HF-ene om tiltak ble gjennomført 3. desember 2018. Dialogmøtet ble gjennomført for å avklare behovene i foretaksgruppen innen rekruttering, kompetanseutvikling og videreutvikling av tjenestene, for å dele erfaringer og finne frem til mulige fellestiltak.

Hovedmål

Helse Sør-Øst skal gjennom god ledelse og de ansattes kompetanse tilby helsetjenester innen psykisk helsevern til barn og unge basert på hva som er viktig for dem som brukere/pasienter.

Oppfølging av prioriteringsregelen skal understøttes med styrket rekruttering slik at den legger grunnlag for høyere aktivitetsvekst og større reduksjon i ventetid innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk på regionnivå.

Effektmål

  • Økt rekruttering og redusert turnover av særlig lege- og psykologspesialister.
  • Godt planlagte utdanningsløp både for videre- og etterutdanning.
  • Høyere anseelse av å jobbe med barn innen psykisk helsevern.
  • Økt energi og engasjement ved å arbeide sammen om oppgaver som skal løses og gjøre mer av det som fungerer.
  • Økt mulighet til å nå målsetningene i prioriteringsregelen om høyere aktivitetsvekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn i somatikk.

Resultatmål

  • Identifisere, vurdere og ta i bruk gode eksempler på god praksis innen rekruttering og arbeid med kompetanse som kan og bør implementeres raskt i Helse Sør-Øst, innen 31.12.19
  • Ha utviklet systemer for etterutdanning og utdanningsløp for leger, psykologer og andre yrkesgrupper innen 31.12.19.
  • Leger og psykologer ansettes i utdanningsstilling med påregnet fast stilling etter endt utdanning innen 31.12.20. Stipendiatstillinger etableres som ledd i dette.
  • Utdanningsnettverk for samarbeid med regionale erfarings- og opplæringsprogram etableres og gjennomføres som del av etter- og videreutdanningen og vurderes tilpasset som varige fagmiljø for desentraliserte tjenester. Innen 31.12.20
  • Med utgangspunkt i brukernes behov utvikles og gjennomføres innovative løsninger med mer simulering, ferdighetstrening og bruk av digitale verktøy for å styrke læringsprosessene. En stipendiat vurderer prosess og resultat gjennom følgeforskning på de nye virkemidlene som tas i bruk. Innen 01.08.20.

Prosjektet kan følges på egen nettside: BUP prosjektet

I 2015 startet det nasjonale arbeidet med å bygge opp et oppslagsverk for barn og unges psykiske helse. N-BUP og RBUP hadde drøftet behovet for et eget norsk oppslagsverk med Helsedirektoratet flere ganger etter at vi noen år hadde fulgt de svenske Riktlinjer til stød for bedømning og behandling fra 2011-2012.
 
Resultatet av arbeidet er nå at vi har et norsk oppslagsverk, og jeg har nettopp fått tilbakemelding fra prosjektleder Astrid Austvoll-Dahlgren at prosjektfasen av håndboka er over og boken er elektronisk drift. Utviklingen av tjenesten og behandlingstilbudet til barn og unge vil fortsette og RBUP har knyttet til seg flere referansenettverk. RBUP vil f.o.m 2019 rutinemessig oppdatere innholdet i allerede eksisterende kapitler i håndboka- minst en gang i året. Dato for sist oppdatering vil fremgå på sidene og mellom oppdateringer vil nye systematiske oversikter blir lagt til i en egen tabell for hvert kapittel. Dette vil gi transparens og en forsikring til brukere av håndboka om at innholdet er ferskvare. Nedenfor ser dere litt av informasjonen jeg har fått og jeg anbefaler dere alle til å ta en titt på boken og dele i deres klinikker, seksjoner og nettverk.
 

Redaksjonen har vokst:

  • RBUP har satset og knyttet til seg nye medarbeidere i redaksjonen som bidrar med kunnskapsoppsummeringer, mange av disse bidrar også inn i insum.no vår database over systematiske oversikter og psyktestbarn.no som publiserer oppsummert forskning over utredning- og kartleggingsinstrument (https://buphandboka.r-bup.no/no/om-oss/om-redaksjonen). På denne måten får vi et robust og sømløst system for kunnskapshåndtering som gagner tjenestene.
  • Håndboka utarbeides for og med tjenestene. Hvert kapittel vil i fremtiden også samskrives med, og fagfelles av, klinikere og fagspesifikke forskere innen hvert enkelt felt. Her har også flere medarbeidere fra BUP-feltet bidratt.

Nye tilstandskapitler

  • Mot jul og i starten av det nye året vil vi publisere to nye tilstandskapitler:
    • selvskade (herunder selvmord)
    • bipolar lidelse
  • I løpet av 2019 har vi som mål å publisere tre ytterligere tilstandskapitler:
    • omsorgssvikt og traume
    • tilstander hos sped- og småbarn
    • barn med habiliteringsbehov og psykiske vansker (sistnevnte i samarbeid med RHABU)

Tilbakemelding fra tjenestene

  • Første tiden vi gikk live hadde vi nærmere 8 000 besøkende. Vi mottar mye fin tilbakemelding fra tjenestene om at håndboka på enkelt vis gir lett tilgang til oppsummert forskning på effekt av tiltak.
  • En erfaring vi gjør oss er at noen ønsker at vi skulle vært mer frempå når det gjelder å også å gi anbefalinger. Håndboka har imidlertid som formål å gi tilgang til forskningsgrunnlaget og nasjonale retningslinjer (der de finnes) som skal supplere faglig skjønn og brukernes preferanser og verdier beslutninger i praksis (https://buphandboka.r-bup.no/no/velkommen/ditt-ansvar). Vi vil jobbe med å tydeliggjøre håndbokas formål, og utvikle mer innhold som beskriver metodikken som ligger til grunn for kunnskapsbasert praksis.
  • Det er spennende å høre hva brukerne av håndboka tenker om plattformen og innholdet. Derfor vil vi i 2019 lage en liten spørreundersøkelse på nettsiden for å høste litt systematisk tilbakemelding.

Andre aktiviteter

  • Håndboka gjør tilgjengelig forskning på hvilke behandlingsformer som er evaluert- men gjør det også mulig å analysere blant annet hva det mangler forskning på. Dette reiser interessante metodiske men også kliniske spørsmål- hva trenger vi mer kunnskap om? For tiden har vi to artikler på trappene som beskriver kunnskapshull for behandling av angst og depresjon når det gjelder effekt av tiltak.
  • I oppfølging av punktet over planlegger vi også et lite prosjekt inspirert av metodikken fra James Lind Alliance som tar utgangspunkt i å synligjøre og prioritere hvilke kunnskapshull som er viktigst http://www.jla.nihr.ac.uk/top-10-priorities/. Brukerrepresentanters stemme er viktig inn i denne prosessen og Mental Helse Ungdom har meldt sin interesse.

Nasjonalt klinisk SSA nettverk/kompetanseutviklingsprosjekt i Psykisk Helsevern for Barn og Unge (PHBU) ble startet  2018 på oppdrag fra Helsedirektoratet. SSA er her forkortelse for Skadelig Seksuell Atferd inkludert saker med svært problematisk seksuell atferd, jamfør Simon Hacketts definisjonskontinuum (2010, 2014) og den norske oversettelse av Trafikklyset (Hegge, Hertervig forlag). Formålet med prosjektet er å sikre nødvendig og  likeverdig utredning/ behandling for SSA populasjonen uansett bosted i landet. Prosjektleder Jensen presenterer først kort status på kunnskapsfeltet, viser til aktuelle publikasjoner, rapporter og til sist gjennomgås  det kliniske nettverket/ prosjektets organisering, målsettinger og mulige  flaskehalser.

Les mer her: Nasjonalt klinisk SSA nettverk

Målsetning

Målsetningen med Pakkeforløp for psykisk helse og rus er:

  • økt brukermedvirkning og brukertilfredshet
  • sammenhengende og koordinerte pasientforløp
  • unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging
  • likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor
  • bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner

Forløpet skal tilpasses hver enkelt pasients situasjon, ønsker og behov. God informasjon og forutsigbarhet for pasient og pårørende skal sikres gjennom hele forløpet.

Alle pakkeforløpene inneholder beskrivelse av kontaktpunkt og oppfølging i kommunene, og ivaretakelse av somatisk helse og levevaner.

Det er utviklet informasjon til aldersgruppene 6-12 år og 12-18 år, samt en animasjonsfilm. Alt dette ligger på helsenorge.no: Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Les mer om pakkeforløp her:

 

I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 13 (2011–2012) «Utdanning for velferd – Samspill i praksis» ga Stortinget sin tilslutning til en rekke forslag for å styrke kvaliteten og relevansen i de helse- og sosialfaglige grunnutdanningene på universitets- og høyskolenivå. I meldingen vises det til at helse- og velferdstjenestene ikke har god nok innflytelse på det faglige innholdet i disse utdanningene. Tjenestene mener også at utdanningene er for statiske.
Det ble derfor høsten 2017 igangsatt et prosjekt, der målet er å utarbeide nasjonale retningslinjer for hver enkelt av grunnutdanningene i helse- og sosialfag. Arbeidet er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet (KD), Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det er organisert som et eget prosjekt i KD.
 
Retningslinjene skal være førende for institusjonenes arbeid med utdanningene, og er en del av et nytt styringssystem. Det nye styringssystemet har som mål at utdanningene selv, tjenestene og brukerne får økt innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene, og skal derfor utformes i tråd med tjenestenes og brukernes kompetansebehov.
 
Informasjon om prosjektet «RETHOS» finner dere her: RETHOS
Det er nedsatt egne programgrupper for hver av utdanningene. Informasjon om programgruppen for psykologutdanningen (profesjonsstudiet) finner dere her: Programgruppen for psykologutdanningen
 
 
Det ønskes en åpen og deltakende prosess, og programgruppen for psykologi ønsker derfor nå innspill fra spesialisthelsetjenesten som et ledd i dette arbeidet. Programgruppen er særlig interessert i ferske erfaringer fra BUP-feltet når det gjelder relativt ferske (nyutdannede) psykologer. Hva er bra når det gjelder kompetanse, kunnskap og praktiske ferdigheter, og hva savner dere? Hva kunne dere ønsket psykologene hadde mer/mindre av, og hva mangler de som de evt kunne ha vært bedre trenet på eller forberedt på i utdanningen? Dette kan være forhold knyttet til teori, forståelse, praksis, metodikk (forståelse eller ferdigheter), samhandling/samarbeid med andre, innad i eget foretak/divisjon/avdeling, med kommuner, med andre etc.
 
Det kan gis innspill via linken på nettsiden til RETHOS, men det kan også sendes innspill direkte på e-post til Morten Grøvli, som sitter i programgruppen (mrgr@ahus.no). Det er ønskelig med korte og poengterte innspill.

IACAPAP inviterer til den 23. verdenskongressen i Praha fra 23. til 27. juli 2018.

Les mer på nettsiden: